tag:blogger.com,1999:blog-1123392727408274830.post1261615323191680283..comments2024-01-04T13:35:47.788+01:00Comments on Fjellfører Kjell Nyøygard: Tro ikke blindt på sommerværvarselet!Fjellførerhttp://www.blogger.com/profile/02674989847222278368noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-1123392727408274830.post-7593295574431728602013-06-23T21:54:48.779+02:002013-06-23T21:54:48.779+02:00Bra du fikk noen topper i helga da!Bra du fikk noen topper i helga da!Fjellførerhttps://www.blogger.com/profile/02674989847222278368noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1123392727408274830.post-58656065189631621272013-06-23T15:51:27.569+02:002013-06-23T15:51:27.569+02:00Takk for det! Det ble en nydelig tur til tross for...Takk for det! Det ble en nydelig tur til tross for dystre advarsler og varslet regnvær. Sykkelturen til Glitterheim på fredag startet vått med store tunge dråper som dryppet jevnt og trutt. Sykkeldekkene sugde seg fast i den våte grusen, og regntøyet rakk ikke ut av sekken før man var våt til skinnet. I hodet surret tanken «hva i alle dager gjør du her ute i ødemarken??». Men så plutselig klarnet det opp i de nedre skylag, og både «mann og mus» tørket på vei opp mot Ryggjehøe. Eller, helt tørt var det ikke, for det lå igjen en del råtten snø som måtte vasses. På toppen ville jeg ta bilder av den vakre utsikten, men hva skjedde? Jo, med lynets hastighet, før jeg rakk å knipse, dukket det opp grå tåke, hissig småregn og sur vind. Usj, usj, usj så kaldt, vått og skummelt det var å gå/vasse ned ryggen og over «sletta». Heldigvis klarnet det opp igjen i den bratte ura på vei ned mot Glitterheim, og sykkelen fløy som en drøm tilbake til bilen. Lørdag var det litt fukt i lufta rundt Juvasshytta, men så lite at det nesten ikke er verd å nevne. Mot Skisenteret havnet jeg i en stim av glade ungdommer fra det «fargerike fellesskap» som skulle opp til Galdhøpiggen. På vei opp ura mot Galdhøe så jeg dem igjen som «perler på en snor» over Stygge-breen. Selveste Galdhøpiggen hadde gjemt seg i tåka. Vel oppe på platået møtte jeg usj-usj været igjen, og det krevde dyp konsentrasjon for å finne frem til Galdhøe, så Kjelhøe i tåka. Heldigvis, halvveis ned ytterkanten av slalåmbakken klarnet det helt opp. Fremme ved Juvasshytta lurte en ung mann fra Rødekors om jeg var «refugee» og tilbydde meg en proteindrikk. Jeg svarte «no, I am alone», men fikk drikken likevel. Smakte nydelig! Jotunheim-eventyret ble en to dagers minnerik ferd til tross for litt regn og usj, så 1-0 til optimismen, værmelderne tapte denne gangen :-) Hilsen Anna Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1123392727408274830.post-77352431109910293642013-06-20T23:31:51.461+02:002013-06-20T23:31:51.461+02:00Takk for det, og god tur! =)Takk for det, og god tur! =)Fjellførerhttps://www.blogger.com/profile/02674989847222278368noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1123392727408274830.post-1228537226788941952013-06-20T15:35:50.843+02:002013-06-20T15:35:50.843+02:00Nydelige bilder! Da får man vel stole på deg angåe...Nydelige bilder! Da får man vel stole på deg angående finværet, pakke fjellutstyret i bilen, henge sykkelen bakpå og komme seg til fjells. Kjøper regntøy på veien for sikkerhets skyld :-) Anonymousnoreply@blogger.com