Reinen koser seg.

Rein ved Vavatnet, 15.november 2011.

Med "mangel" på vinter, er det likevel mange som koser seg. Som for eksempel reinen. Med milde temperaturer og svært lite snø, har den fortsatt matfatet sitt rett under klauvene. Dette gir den en unik mulighet til å feite seg ekstra opp før den strenge vinteren setter inn. Reinen er en ekte hardhaus i norske fjell, og lar seg ikke knekke lett. Selv med mye snø, graver den seg elegant ned til beitet med framklauvene. Ofte groper som er mellom 0.5 og 1 meter dype. Her finner den sitt lille "krutt", som gjør at den klarer seg gjennom harde vintre. Dette foret er vedlikeholdsfor for reinen. Den legger ikke på seg om vinteren. Dyr har sanser som vi mennesker bare kan drømme om. Reinen bruker om vinteren luftesansen sin ekstra grundig, før den starter gravinga. Den graver aldri i blinde, for å si det på den måten. Når reinen graver seg ned gjennom snøen, så vet den at den får i seg mere næring enn den har brukt på å grave gropen. Reinen hjelper også andre dyr med sin beiting og graving. Svært ofte finner man ryper der reinen har beitet. At den frigjør beitet for snø, og "søler" lav og mose oppå snøen, gjør det svært attraktivt for rypa å oppsøke slike beitesteder. Et godt samarbeide.
Men som sagt, i reinsfjellet nå om dagen, er det ikke mye som minner om hvit vinter.
Jeg unner reinen denne lette tilgangen på beite, den har fortjent det...