Stetind 2020 moh.

Stetind sett fra Leirdalen.

Stetind i Leirdalen, er en nabotopp til Smørstabbtindene, og kan enkelt bestiges fra Leirvassbu. Turen er ikke spesielt krevende, og tar heller ikke lang tid. Med et utgangspunkt på 1410, følges bare anleggsveien nedover Gravdalen, i retning Skogadalsbøen. Etter at du har passert Gravdalstjønne og er inne på Gravdalspallen, tar du av veien, og sikter deg inn til høyre, på bandet mellom Stehø og ryggen til Stetind. Vel inne på bandet, svinger du så bare til venstre, og følger ryggen opp, og ut til høyre og videre ut til toppunktet. Ryggen følges altså hele veien. Enkel klyving, og høy og luftig nordvegg, forteller deg at du er høyt til fjells. Her oppe har du førsteklasses utsikt til flere av Smørstabbtindene, spesielt til Storebjørn, som du nesten kan klappe på. Stetind er ikke av de høyeste toppene, men toppfølelsen får du, og utsikten kan du ikke klage på!
Turen forenkles om du bruker sykkel ned Gravdalen.
God tur!

Leirvassbu - Stetind

Hinnotefjellet 2114 moh.

Er du i Gjendebu, og har lyst på en topptur, så har du også der mange alternativer.  Turen jeg nå vil beskrive ligger midt i smørøyet, men er likevel ikke nedtrakka av fotturister...nemlig Hinnotefjellet.
Gjendebu har den korteste adkomsten til denne toppen, så ruta starter der. Følg så stigen oppover Storådalen i retning Leirvassbu. Koselig bjørkeskog følger deg et stykke oppover, før terrenget åpner seg opp. Like etter Storådalshytta, som er ei utleiehytte til Lom Fjellstyre, kommer du til Semelåa. Her fortsetter stigen over brua til Leirvassbu og Spiterstulen, men du skal holde oppover på høyre side av elva, inn dalen mellom Semeltind og Storådalshø. Hold siden innover og du får ettehvert Semelbretjønne under deg på venstre side. Fortsett så opp på laveste punktet på bandet mellom Søre Hellstugutind til venstre og Hinnotefjellet til høyre. Inne på bandet svinger du så bare til høyre og følger ryggen lett opp på toppen. En flott topp i en storslagen natur. Noen av Jotunheimens høyeste topper omringer deg her, med Hellstugutinder, Memurutinder og Surtningsue som "naboer".Rett under deg på nordsiden kan du beskue Vestre Memurubrean.
Ha en fin fjellhelg alle sammen!

Storådalen - Hinnotefjellet 2114 moh.

Varderekka på Sognefjellet.

Sognefjellet har gjennom uminnelige tider vært brukt som ferdselsåre mellom østlandet og vestlandet.
Vardeveien på Sognefjellet er en varderekke som strekker seg over fjellet, mellom Krossbu i Lom og Turtagrø i Luster, over en distanse på ca 16 km. Altså kortere enn nåtidens bilvei, som kom i 1938. Her er det registrer 306 varder, satt i et system for å lose folk trygt over fjellet. De fleste av vardene menes å ha kommet opp på midten av 1800-tallet, men mye tyder på at ruten var merket for bruk lenge før den tid.
Man har i hovedtrekk tre typer varde. Den det er flest av, er ledevarder. Disse viste vei fra varde til varde. Siktevardene stod ofte på høydedrag, der man kunne se lange strekker til neste siktevarde, om sikten var bra. Disse hadde ofte en staur innmura, for å gjøre den enda mere synlig. Den siste typen varde, kalles for pekevarde, og hadde da innmura en "steinarm", for å vise retningen til neste varde. Det var altså ingen tilfeldighet, men absolutt et nøye gjennomtenkt system.
På østsiden av fjellet er vardene oftest kvadratiske, mens de på vestsiden som oftest er runde.
Man har også en sommer- og en vinterrute med varder. Disse går flere steder på samme strekning, men der de skiller seg, går sommerruta høyere i lendet enn vinterruta, som ble lagt lengere nede, mot de store vannene der terrenget var "snillere".
Denne varderekken er et verdifullt kulturminne, som kan få de fleste til å drømme seg tilbake til dengang disse vardene avgjorde forskjellen på liv og død når uværet herja som værst i dette barske fjellet...

Sognefjellsmarsjen 2011.

Søndag 14.august går Sognefjellsmarsjen 2011 av stabelen for 23.gang. Marsjen går fra Krossbu på østsiden på 1260 moh til Turtagrø på vestsiden på 900 moh, over den nydelige fjellovergangen Sognefjelle,t der høyste punkt etter veien er på 1434 moh. Distansen på marsjen er 20km, men det er også mulig å gå bare halve marsjen, fra Herva til Turtagrø.
Info om arrangementet, finnes på: http://www.fanaraaken.com/sognefjell.html

Nørdre Styggehøbreatind 2168 moh.

Fra Glitterheim har man mulighetene til å kose seg med mange flotte tinder. En av disse, som man ikke trenger breutstyr for å nå, er Nørdre Styggehøbreatind med sine 2168 meter.
Til Glitterheim kommer du enten med sykkel/beina fra bommen i Veodalen, fra Bessheim, Gjendesheim, Memurubu eller Spiterstulen.
Stigen krysser elva rett øst for Glitterheim, og denne følges i retning Blåtjønnholet. Oppe i sida etter at du har kommet inn til Hestbekken, tar du av stigen og krysser bekken. Peil deg så inn på Styggehøe, som neste referansepunkt. Vel inne på Styggehøe, så får du en forsmak på hvilke utsikt denne turen vil gi deg. Følg så høydedraget vestover over høyde 1810. Nå ser du rett sør-vest dagen mål og rute godt. Peil deg inn mellom breene, og opp ryggen. Noe bratt, men helt greitt, og ruta sier seg selv. Hold til venstre for toppen, etter eggen opp, og så svinger du rett ut når du er vel oppe. En rå utsikt! Breer og tinder, spisse og store! Er dere flere i følge og har med breutstyr, er dette et fint utgangspunkt videre til Store Veotind...men den vil jeg skrive om senere.
God tur!

Glitterheim - Nørdre Styggehøbreatind 2168 moh.

Føremelding Glittertind 6.august 2011.

På grunn av stor snøsmelting og mye nedbør i løpet av sommeren, har det nå blitt utrolig glatt og isete på Glittertind. Turen er fremdeles gjennomførbar både fra Glitterheim og fra Spiterstulen, men det er behov for stegjern/brodder på den glatte og skrå isen der!
Pakk det med i sekken, om du har tenkt deg dit med det første. Glitterheim har brodder for utleie på toppturister fra og til hytta, men med stor trafikk blir lageret fort tomt....da er det godt å ha sine egne.
Ha en fortsatt fin fjellhelg!

Store Rauddalstind 2157 moh.

Store Rauddalstind, med Leirvatnet og Leirvassbu i front.

Rauddalstindene, som ligger på rekke og rad mellom Simledalen og Rauddalen, kan enten bestiges som dagsturer, eller legges til på en hytte-til-hytte etappe mellom Leirvassbu, Olavsbu eller Skogadalsbøen. Jeg vil nå beskrive ruten fra Leirvassbu til Store Rauddalstind. Starten skjer på 1410 moh, og går på ruten merket til Skogadalsbøen, nedover Gravdalen. Her er det en gammel anleggsvei, fra den tiden flere av disse vassdragene ble regulert. Mange velger å gå denne, da den ligger mer eller mindre parallelt med stigen. Like etter Gravdalsfonne, tar du av fra veien/stigen, og svinger til venstre for å krysse elva, slik at du kan runde Høgvaglhøe og entre Simledalen. Simledalen er en koselig plass. Ingen stig her inne, men lett å orientere seg. Du har Rauddalstindene på din høyre hånd, og kan lett beskue både dem og Kristen- og Alvbreen. Alvbreen er den innerste, og ryggen sør for den, er neste referansepunkt. Ryggen tar deg greitt opp på kammen, og fra her oppe er det grei rute videre ut til Store. Bratt er det, og høyt kommer du, så litt svette og slit må du regne med. Det er uansett glemt når du står på toppkrona, og kan beundre vårt vakre fjellandskap!  Helt utrolig!
Man kan lette anmarsjen ved å ta i bruk sykkel nedover Gravdalen.
En topp å anbefale!!

Leirvassbu - Store Rauddalstind 2157 moh.