Sognefjellet har gjennom uminnelige tider vært brukt som ferdselsåre mellom østlandet og vestlandet.
Vardeveien på Sognefjellet er en varderekke som strekker seg over fjellet, mellom Krossbu i Lom og Turtagrø i Luster, over en distanse på ca 16 km. Altså kortere enn nåtidens bilvei, som kom i 1938. Her er det registrer 306 varder, satt i et system for å lose folk trygt over fjellet. De fleste av vardene menes å ha kommet opp på midten av 1800-tallet, men mye tyder på at ruten var merket for bruk lenge før den tid.
Man har i hovedtrekk tre typer varde. Den det er flest av, er ledevarder. Disse viste vei fra varde til varde. Siktevardene stod ofte på høydedrag, der man kunne se lange strekker til neste siktevarde, om sikten var bra. Disse hadde ofte en staur innmura, for å gjøre den enda mere synlig. Den siste typen varde, kalles for pekevarde, og hadde da innmura en "steinarm", for å vise retningen til neste varde. Det var altså ingen tilfeldighet, men absolutt et nøye gjennomtenkt system.
På østsiden av fjellet er vardene oftest kvadratiske, mens de på vestsiden som oftest er runde.
Man har også en sommer- og en vinterrute med varder. Disse går flere steder på samme strekning, men der de skiller seg, går sommerruta høyere i lendet enn vinterruta, som ble lagt lengere nede, mot de store vannene der terrenget var "snillere".
Denne varderekken er et verdifullt kulturminne, som kan få de fleste til å drømme seg tilbake til dengang disse vardene avgjorde forskjellen på liv og død når uværet herja som værst i dette barske fjellet...
Er interessert i døme på Siktevardar på Sognefjellet. Guidar cruiseturistar. Harald Vatne
SvarSlettharaldsinpost@gmail.com